PIONERÅND

Noen kunstformer er så eksepsjonelt utsøkte at de ikke bare overlever gjennom århundrer, men også fortsetter å utvikle seg.

Den intrikate metoden bak Edo Kiriko-glasskjæring er et prakteksempel på dette, og håndverkerne som fremdeles praktiserer den 200 år gamle ferdigheten er stolte av å videreføre en så rik og verdsatt skikk. Samtidig passer de på å ikke la sitt eget, moderne preg begrenses av tradisjonene.

"Tradisjon er virkelig et stort ord, ladet med mange ulike meninger," forklarer tredje generasjons Edo Kiriko-håndverker, Yoshiro Kobayashi. "Det er ikke noe som presses på folk, eller noe mennesker bærer på sin rygg - jeg tror tradisjon oppstår gjennom daglig menneskelig aktivitet, at det skapes organisk gjennom repetisjon av en skikk... noe som forbinder alt sammen."

Nøyaktig repetisjon er helt avgjørende for å mestre Edo Kiriko-kunsten, og det er essensielt med årelang trening for alle aspirerende håndverkere. Som mange av sine kolleger startet Kobayashi sin utdannelse allerede som 13-åring, da han fikk hjelpe til i farens verksted.

"[Den gang] skygget du de eldre håndverkerne og lærte gjennom å observere... Du øvde gjerne i 10 timer hver dag," sier han. "Det var virkelig utmattende arbeid."

Kobayashi jobbet iherdig med å utvikle ferdighetene sine og innrømmer at han ikke følte seg som en ekte profesjonell før han mottok en spesiell utmerkelse fra kollegene sine, 33 år gammel. Læretiden er svært krevende, men årene med trening er essensielle for denne typen glassarbeid, som stammer fra Tokyo på slutten av Edo-perioden. Det kreves ekstrem grundighet og perfeksjonisme, som reflekterer det naturlige fokuset på detaljer i Japansk kultur.

For Kobayashi er kompleksiteten i arbeidet hans avgjørende for å sikre et produkt av høy kvalitet, samtidig som den er sentral i den dype mestringsfølelsen og gleden han opplever gjennom arbeidet sitt.

"Jeg er sikker på at denne filosofien påvirker en håndverkers arbeid," sier han. "Hver minste detalj får enorm betydning. Man er uhyre nøyaktig uansett hva man lager. Det handler om den personlige tilfredsheten hver håndverker opplever gjennom sitt arbeid".

Selv om han har stor lidenskap for Edo Kiriko-håndverket og har hatt enorm glede av det opp gjennom årene, har ikke Kobayashi presset sønnen sin til å følge i hans fotspor, men oppfordret ham til å utforske alternative karriereveier.

Familiehistorien og tradisjonens kall ble imidlertid for sterkt, og sønnen Yohei har nå blitt en del av familiebedriften. Yohei bidrar med et moderne blikk på kreasjonene, men fortsetter også å produsere arbeider som har blitt verdsatt og perfeksjonert av tidligere generasjoner.

"Å kunne leve av å gjøre noe du liker er fantastisk," sier Kobayashi. "Jeg er glad for at jeg valgte dette arbeidet."