HISTORIEN BAK NAVNET LEXUS?

Opprinnelsen

Året er 1983. I Japan har Super Mario akkurat blitt lansert og Tokyo Disneyland åpner dørene for første gang. På et av Tokyos mange hoteller, bak lukkede dører, foregår det et topphemmelig møte med kodenavn F1, «Flagship 1» – hvor kun et lite utvalg personer deltar.

Toyota Motor Corporations styreleder, Dr. Eiji Toyoda, har samlet et stjernelag av strateger, ingeniører og designere som skal løse utfordringen:

“Kan vi lage en luksusbil som blir den aller, aller beste på markedet?”

Målet var å skape en bil som kombinerte overlegen kvalitet og ytelse med det beste en kunne tenke seg av komfort. Flere var skeptiske til Toyodas ambisjoner, også internt.

Hvordan skulle et japansk bilmerke, helt uten erfaring med luksusbiler, lage verdens beste bil? Til tross for skepsisen var F1-teamet sikre på at de ville lykkes.

Etterhvert identifiserte man mange kriterier som måtte innfris. Den beste bilen en kunne se for seg måtte ha:

• Gode kjøreegenskaper
• God støyisolering
• God og ergonomisk interiørkomfort
• Være laget av kvalitetsmaterialer
• Uslåelig pålitelighet
• Toppmoderne teknologi – inkludert et bra multimedia- og lydsystem, klimaanlegg og nyskapende sikkerhetsfunksjoner.

Med kundens kriterier på plass, vokste F1-teamet fra en håndfull mennesker til over 4000 involverte, deriblant 60 designere, 1400 ingeniører, 2300 teknikere, markedsførere, prosjektledere og kvalitetskontrollører.

Verdens beste bil blir til

Ichiro Suzuki, F1-prosjektets sjefsingeniør, hadde en urokkelig visjon om hvordan bilen skulle bli, og blånektet å inngå kompromisser.

Suzuki drømte om et kjøretøy som kunne nå en topphastighet på 250 km/t, med et forbruk på 10,5 l/100 km. Og støynivået i kupéen skulle ikke overstige 58 dB ved 100 km/t, som krevde banebrytende teknologi.

Da ingeniørene sa at visjonen hans var umulig, svarte han alltid med et bestemt "Jo!"

Toyotas produktutviklingsdirektør, Akito Takahashi, mente sjefsingeniørens ambisjoner var ren stormannsgalskap. Til tross for at de hadde verdens beste produksjonslinje, ville det ikke være nok til å realisere den ambisiøse ingeniørens visjon. Ingen Toyota-modell, bortsett fra Supra, kunne kjøre raskere enn 175 km/t. Men Suzuki tok ikke nei for et nei. Inngikk han kompromisser, ville han bare ha skapt atter en vanlig bil. Dermed nektet han å forlate kollegaens kontor før Takahashi gikk med på å lage minst én motor.

De neste fire årene (1983–1987) ble over 400 prototyper bygget, 100 krasjtestet, og 4,3 millioner testkilometer tilbakelagt på tvers av Japan, USA og Europa.

Den nye bilen ble utsatt for alle tenkelige kjøreforhold: fra isete vinterveier og grusete ørkenområder til moderne motorveier.

Etter fire år med intensiv testing og utallige grensesprengende nyvinninger, ble den endelige modellen født: LS 400. En luksus-sedan med en 4,0-liters V8-motor – som satte en helt ny milepæl for hva en luksusbil kunne være.

For å komme til en ferdig bil hadde F1-prosjektet kostet over én milliard dollar, og dermed var det større kostnader og flere ingeniører involvert i å utvikle Lexus LS 400 enn det var i utviklingen av Boeing 747.

Bilen som en gang virket som en fjern drøm, ble en realitet gjennom ren viljestyrke og innovasjon – men merkevaren manglet fortsatt et navn.

Calibre? Chaparel? Eller noe helt annet?

Flaggskipmodellen var klar, men navnet på bilmerket manglet. Derfor henvendte Toyota seg til konsulentbyrået Lippincott & Margulies, spesialister innen merkevarestrategi, med oppgaven:

“Finn et navn som kan representere luksus og kvalitet over hele verden”

Navnene måtte gi assosiasjoner til eksklusivitet og kvalitet, være enkelt å uttale på flere språk – og være fritt for negative koblinger.

Byrået tok oppgaven på strak arm, og kom tilbake med 219 forslag, hvor de fem beste var: Verone, Chaparel, Calibre, Vectre og Alexis.

Utforsk våre modeller